Borgund

Only through experience of trial and suffering can the soul be strengthened, ambition inspired, and success achieved. 

Helen Keller

Ser jo selvfølgelig ut som jeg har den lengste og største rumpen i historien på bildet over. Men vi vet jo alle at det ikke er sant?Hehe... Ja da var vi en dag nærmere øvelsen. Og det blir nok ikke særlig mye mer blogging fra meg før 17. mai. Som Helen sier så tror jeg at denne øvelsen vil få meg til å vokse i rekordfart. Jeg tror jeg vil finne ting hos meg selv jeg aldri trodde var der. I går var jeg og Thomas og trente litt i hinderbanen ved leir. Da var det bare lek og morro, men hver dag fra nå av skal vi ha combat conditioning fra 6 til 8. Det blir nok bare lek og morro det også? 

Ta og bygg litt karakter mens jeg er borte dere også!

Nam Nam med stor N! Jeg prøvde meg på min favoritt på Fridays, nemlig Oreo Madness. Har alltid ELSKET denne desserten og har fint reist til Fridays for å bare spise denne ene og alene. Tenker alltid at sånne ting er umulig å få til hjemme på eget kjøkken. Men vet du hva, det her ble skikkelig fest i munn. Nesten bedre enn den på Fridays tør jeg påstå. Og hvis du vil prøve, så kan jeg fortelle deg hvordan her:

Knus nesten en hel pakke med oreos i en skål uten å ta bort det hvite. Det skal være skikkelig godt knust, som en kakedeig. Når dette er gjort putter jeg skålen i mikroen noen sekunder for at det hvite (som man nesten ikke kan se på dette punktet) skal smelte. Da blir kjeksen kjempe sprø. Når det er gjort må du nesten ha slike former som jeg har under. Former uten hull i bunn. Legg så et lag med kjeks i bunnen. 

Trykk laget hardt sammen før du kjører på med vaniljeis. Trykk også denne godt ned i formen, men pass på så du ikke ødelegger kjeksen i bunn. Helt til slutt legger du et lag med kjeks på toppen trykker det sammen og drar forsiktig av formene. Da er det bare å deise på med sjokoladesaus(som er best om du varmer den litt i mikroen) og nyte.... 

Det tok ikke lang tid før jeg og Thomas hadde kommet hit. Det aller beste med denne desserten er at man kan spise av samme tallerken. Lady og Landstrykeren kjærleik. 

Kan du se at jeg har på meg to forskjellige briller? Slo til hos brilleland på 2 for 1, woho.  Alltid like kleint å ta bilder av seg selv med webcam, men hvordan ellers skal jeg vise dere de nye brillene mine? Det er forresten fancyfredag og servicen er på. I dag har jeg faktisk kjørt røde lepper også. Er ikke sikker på om det er lov, i værste fall må jeg bare tørke den av. Litt rabbagass på fredagen må være lov. 

Nå nærmer mestringsøvelsen seg med stormskritt. Jeg gleder meg mest, og kjenner det kribler litt i magen. Men jeg tror det nærmest er umulig å ikke grue seg litt også. Hvem har ikke hørt de grufulle historiene om tidligere mestringsøvelser, og uansett hva de sier, så går det ikke an å la vær å tro. Bare litt. Jeg skal iallefall NYTE helgen som faktisk er 2 dager lenger enn vanlig denne gang. Jes!

Alfred A. Montaperte

Hvis du lurer så har jeg spist havregrøt til frokost hver dag siden ungdomskolen. Er rett og slett hekta. Selvom grøten alltid er den samme hender det at jeg varierer smaken litt. Tidligere har jeg vært hekta på grøt med peanøttsmør for eksempel. De siste månedene har jeg og Thomas spist havregrøt laget på bare melk med cottage cheese, valnøtter og bær. Og en stor dæsj sukrin og kanel. Dette er faktisk så godt at jeg alltid gleder meg til frokost når jeg legger meg. Jeg er et frokostbarn, det vet jeg iallefall. Ingen dag uten frokost! 

Og hvis du skulle sjekke frokosten min på frokostkalkulatoren, så vil du finne at det er en perfekt frokost. Hva spiser du til frokost?

Endelig. En ekte grønn dag. I kull to har det vært mange dager på skolebenken. Du kan tro meg eller ei, men det er altså så ufattelig deilig noen ganger og bare få slippe løs i skogen med gru, våpen og sekk.. Det fikk vi i dag. Nesten. Vi har øvd på enkeltmannsferdigheter til stridseksamen i hele dag. Akurat nå sitter jeg og leser meg opp på SOLOAPEFE. Det har ingenting med hverken solo eller aper å gjøre og ikke gidder jeg å forklare heller. Ha en fin dag!

Kirsten Indgerd Værdal

Om jeg savner lille tuppelure. Her i gården kan man ikke få seg hund før om iallefall et år(for det er ikke lov med hunder i leiligheten vår, og vi flytter om drøye året). Innen den tid håper jeg å ha overtalt Thomas til å få oss en liten frøken. Jeg tror jeg er på nippet altså! I mellom tiden får jeg bare utnytte pappas lille frøken de få gangene jeg ser han. 

Tuppa til pappa er ikke verdens mest veloppdragene, men pappa synes det er helt greit så lenge hun oppfører seg sånn nogenlunde. På kjøkkenet for eksempel liker hun å legge seg til på kjøkkenstolene for å sove. Hun er ikke så veldig høy, og jeg tror hun lider av mindreverdighetskomplekser. Det er nemlig veldig viktig for henne å komme seg opp i høyden. Ofte når jeg sitter ved kjøkkenbordet hopper hun opp i fanget og legger seg ned. Ja, for det tror hun er helt greit (og jeg må innrømme at jeg synes det er så kjekt og søtt at jeg lar det gå).

Har man blitt voksen når man helt alene tar seg et glass rødvin og ser på film? Jeg følte meg iallefall supervoksen i går. Lille tuppa prøver mammas høye heler. Thomas var IK og dermed var jeg alene hjemme. Vi hadde litt vin i kjøleskapet og plutselig satt jeg der. Med en bolle kremede pærer og valnøtt, rødvin og kjærlighetsfilm. For en søndag. En god en sådan. 

 Jeg har aldri vært så sliten i mitt liv... Å gå oppover til Galdhøpiggen om vinteren er IKKE det samme som om sommeren. Det var en utrolig god følelse å komme frem til toppen. Jeg tror vi brukte så mye som 6 timer opp og 2-3 timer ned.... Men det var egentlig en veldig fin tur. Iallefall nå som jeg sitter her og tenker tilbake. Er blitt knallrød i tryne, og ser ut som en hummer. Hvem liker vel ikke å vise at de har gjort noe spennende? 

Master Chief John Urgayle: Pain is your friend, your ally, it will tell you when you are seriously injured, it will keep you awake and                                   angry, and remind you to finish the job and get the hell home. But you know the best thing about pain?

Lt. Jordan O'Neil: Don't know!

Master Chief John Urgayle: It lets you know you're not dead yet!

G. I. Jane

ÅH... Vi har hatt intenst nærkampkurs i to dager. Kroppen er helt kjørt. Jeg og Sissel ble i går enige om at det føles ut som man har vært lam hele livet, for så å bli helt frisk og bevege på kroppen og så bli støl i hver eneste muskel. Ja, akurat slik føles det. Støl til fingertuppene. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt og lagt ut bilder fra kurset. Men desverre er nærkampbilder veldig lett å missforstå og derfor blir det med dette fine bildet av en usminket Borgund med tannbeskytter. Men la deg ikke lure, vi hadde mye mer beskyttelse enn det. 

Nærkamp er altså så utrolig tøft og jeg anbefaler alle som får muligheten til å prøve seg litt(dvs. under kontrolerte forhold). Jeg må nok innrømme at jeg ikke er den som sloss mest, og at det kanskje ikke er helt min ting å slå løs på mine venner. Men det er en utrolig erfaring og utfordring. Ikke minst er det svært relevant for jobben min. 

Kvinner som lykkes, synes å ha utviklet tilstrekkelig selvsikkerhet, og overvunnet frykten for å bli oppfattet som sukksessrik. 

Gro Harlem Brundtland

Jeg er på enda en kvinnesamling, denne gangen på forsvarets veteransenter. Her er det utrolig flott, og ikke minst er det deilig å vite at det finnes et slikt sted for veteraner. Vår kjære Major Norunn Dahl har vært i utenlandstjeneste, og det er nettopp det som er definisjonen på en veteran. Alle veteraner som kommer hit til Kongsvinger får en flott veteran-medalje og et grønt armbånd for å ringmerke dem. Nettopp dette ble Norun gitt i går. Gjett om jeg også skal ha!

Jeg ble nesten litt starstruck i går da vi fikk besøk av forsvarsministerens politiske rådgiver. Det var en utrolig givende samtale, ikke minst motiverende. Det er altså en bra helg her på forsvarets veteransenter, og enda er vi ikke riktig ferdig. Vi skal nå snart ut til Maarud gård, så egentlig må jeg nå løpe. Tror jeg gjør det også forteller jeg mer om de fantastiske kvinnene på skolen min senere.